Så har vi sparka i gang årets Hafstadfjellet-blodslit igjen. Jeg og fjellgeita mi, Kari-Ann, gikk på denne 706 meter høye herligheten en gang i uka i fjor sommmer/høst. Vi hadde vår første test-tur i går, og det gikk overraskende fort til tross for et treningsopphold på nærmere 2 uker (påske+jobbreising) samt en time zumba rett før startskuddet gikk. Vi brukte eksakt 50 minutt opp, og det skal bli spennende å teste om formkurven kan presses litt utover sommeren. Jeg er dessverre belastet med et sykt konkurranseinnstinkt, så alt som kan måles er bra for å mate denne egenskapen. Dette er forøvrig også den eneste grunnen til at jeg gidder å gå grusveien, for jeg syntes egentlig den er vanvittig kjedelig. Jeg har en "hemmelig" sti som jeg finner mer spennede å gå, siden stien er så gjengrodd at man må være kjent for å finne fram. Denne innebærer kryping, klartring og balansering for å nå toppen, og er dobbel så tung- og forhåpentligvis dobbel så effektiv som grusveien!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar